Dette er manuskriptet vi brukte da vi laget filmen. Manuskriptet ble fullført i juni 1990, men den viktige laboratorie-scenen (scene 26) ble skrevet på nytt litt senere. Ivrige Katastrofe-kjennere vil forøvrig kunne se at resultatet ikke ble helt sånn som vi hadde planlagt.
|
A/S Jupitel Motion Pictures Syndicate Ltd. & Co. presenterer Manuskriptet til spillefilmen En katastrofe
Filmmusikk: Duel: Lyden fra dataspillet Duel, som det viser seg at Lars spiller. Måneskinnsvalsen: Sviske med Jens Book Jensen, vi bruker perioden før han begynner å synge, meget velegnet som bakgrunnsmusikk til "Sveve over byen"-scener som vi skal ha den til. Tarzan Boy: Et lite tema i instrumentalversjonen egner seg som en gjenganger hver gang vi ser våre helter. Hussentralen: Reklamemusikk for Televerket som det lukter suspekt banditt av lang vei. Beethovens 9. symfoni: Vi bruker to temaer fra sluttsatsen, glimrende som filmmusikk. Soppesmørbrød: Instrumental DeLillos-Jazz, Birgittes "kjenningsmelodi". Legg også merke til at først i hver scene står det hvor opptaket skal tas, nødvendige rekvisitter og de som er med. Alle replikker er å betrakte som veiledende; gjør dem gjerne om sånn at de blir naturligere for deg. Scene 1 ___ Datamaskin Musikk: Duel. Fortsetter til scene 2. "A/S Jupitel Motion Pictures Syndicate Ltd. & Co." "presenterer" Scene 2 ___ Tas rett etter scene 1 Redaksjonen Kontoret til Lars og Øystein. Øystein skriver, Lars spiller Duel og drikker Coca Cola. Medarbeidere går forbi på gangen, redaktøren kommer inn. Redaktøren: (Setter seg på en ledig stol og dytter vekk Øystein. Leser.) Ikke ille, det her! Den er vel ferdig den, nå? Øystein: Hva sa du? Et øyeblikk - (Til Lars) Kan ikke du slå av det bråket der?! Lars: (Slår motvillig av maskinen. Musikken stopper.) Redaktøren: Er artikkelen din ferdig snart? Øystein: Den er ferdig straks. Jeg må bare sjekke opp et par ting først. Redaktøren: Jeg trodde du var ekspert på genforskning, jeg?! Lars: (Løfter ikke blikket) Det hadde du ikke sagt hvis du hadde sett ungene hans. Redaktøren: Å beklager. Jeg mente da virkelig ikke å... Lars: Bare kødda, slapp av. Redaktøren: Å, - så du bare - spøkte? Hehe. Men alvorlig talt, jeg trodde da genforskning var en av dine sterke sider? Øystein: Jeg jobbet med det par år, men jeg er jo ingen ekspert for det. Når jeg skal skrive en artikkel om det, vil jeg gjerne at den skal være korrekt. Redaktøren: Ja, det er flott. Jeg har forresten en godbit til deg etterpå. Øystein: Få høre! Redaktøren: Nei, du får levere den du holder på med først. (Reiser seg og går mot Lars. Puster tungt.) Og så var det deg da, Lars. Hva skal vi finne på til deg... Lars: Kjøp noen nye spill, så skal jeg holde kjeft. Redaktøren: Jeg skjønner ikke at du bruker tiden din på sånt søppel. (Får en lys ide.) Og når vi snakker om søppel, så har vi da aldri skrevet noen artikkel om søppel, har vi det? Lars: Jo vær så snill, 'a. Redaktøren: Nei, det var en god ide. Du drar til Grønmo og skriver om søppel! Lars: Jippi. Redaktøren: Og du, Øystein, kommer inn til meg straks artikkelen din er ferdig, så har jeg en godbit til deg. Øystein: Ja, det skal jeg gjøre. Redaktøren: (Går.) Scene 3 ___ Datamaskin Musikk: Måneskinnsvalsen. Fortsetter til Scene 4. "En katastrofe..." Scene 4 ___ Tas rett etter scene 3 Sveipes rundt over Oslo. Ender opp i nærheten av inngangen til "Tidens Tann". Musikken fades ut. Scene 5 ___ Oslo Sentrum Lars står tvilrådig ved inngangen til bladet og ser seg rundt. Hvordan kommer han seg til Grønmo? Han beslutter å utsette saken inntil videre, og går til en kiosk og ber om en Cola. Han tar imot Colaen uten å se på den, tar en slurk og spytter den raskt ut igjen. Hva er dette for noe piss?! Personen i kiosken unnskylder seg og forteller at de har en ny, norsk Colatype på prøve denne uken, Ola Cola. Ola Cola - Lars merker seg navnet. Sint går han mot bilen sin og kjører mot Grønmo. Scene 6 ___ Redaksjonen Like etterpå, Lars og Øysteins kontor. Øystein alene igjen, skriver litt, puster lettet ut idet redaktøren kommer inn. Redaktøren: Er du ferdig nå? Øystein: Ja, og nå vil jeg gjerne høre hva den godbiten du snakket om går ut på. Redaktøren: Ja. - Har du hørt om Ola Cola noen gang? Øystein: Jeg har hørt navnet, men jeg kjenner ingen detaljer. Redaktøren: Det stemmer bra, for det er en del hysj-hysj omkring selskapet. Direktøren der skal visst være - mellom oss sagt - nærmest psykopat. Øystein: Men hva skal jeg skrive om? Redaktøren: Jeg tror det ville være interessant å klare opp i noen av uklarhetene rundt Ola Cola. Det blir mye undersøkende journalistikk dette her, for jeg tro ikke det nytter å intervjue f. eks. direktøren. Øystein: Høres morsomt ut. Redaktøren: Bare pass på en ting. Han slasken du sitter sammen med bør ikke få greie på hva du driver med. Øystein: Hvorfor ikke? Redaktøren: Han har en stygg tendens til å ødelegge alt han kommer bort i. Øystein: Jeg tror kanskje du har et litt anstrengt forhold til Lars. Han er ikke så ille, tross alt. Redaktøren: Mulig det. Men egentlig bør ingen vite om hva du driver med. Det er nok best sånn. Øystein: (Nikker) Scene 7 ___ Grønmo Lars svinger bilen sin inn på en folketom Grønmo og går ut. Han labber bort til fyllplassen, hvor han får øye på to rare typer (Bønna og 1. skurk) som holder på å samle inn et eller annet. Lars ser endelig en sjanse til litt spenning, og sniker seg innpå dem. Kamera zoomer inn mot dem, og vi ser at de holder på å plukke opp små dukker fra søpla. Lars går nærmere. Det skulle vel ikke være - og her får vi se ansiktet til Lars forskrekket mumle - ABORTFOSTER ?!?!? Lars ser at de setter seg i en bil, setter seg i sin og følger etter dem. Musikk: Tarzan Boy, fortsetter til scene 8 Scene 8 ___ Tas rett etter scene 7 Tøyen T-banestasjon, vestgående perrong. Kamera står på østgående perrong. Øystein går ned trappa i et bilde hvor pilene i taket synes. Han ser i et kart og mumler "Ola Cola..." Han stiller seg på perrongen, toget kommer, og han går inn mens han fremdeles ser på kartet. Toget begynner å kjøre. Scene 9 ___ Ute, Tveita Skurkenes bil kommer, Lars følger etter og parkerer bilen sin diskret ved huset ved siden av. Skurkene låser opp døren til huset og går inn med plastposen, og Lars løper etter så han såvidt klarer å komme inn før døren smeller igjen. Kamera zoomer inn på et skilt ved siden av døren med "Ola Cola International" Scene 10 ___ Inne hos skurkene En sofagruppe, en telefon, en inngangsdør og en dør til laboratoriet. Musikk: Hussentralen Vi ser en sofagruppe hvor Ola, Birgitte og Barbara sitter. Barbara sitter med bena rundt Ola, Birgitte sitter og blar i en diger printerutskrift. Så snur kamera mot inngangsdøren. Bønna og 1. skurk slenger døren som vanlig opp og kommer inn. Lars sniker seg inn på samme måte som sist, og hopper inn bak et skap. Videre i scenen følger vi hovedsakelig skurkene, men ser et glimt av Lars i ny og ne for ikke å glemme ham. Bønna og 1. skurk går bort til sofagruppen og gir posen med lik til Ola. Ola åpner den og ser nedi. Nydelig... 1. skurk spør om de skal gå inn på laboratoriet med dem. Ola driter i hva de gjør, bare han og Barbara får være i fred. De går inn på lab'en. Birgitte: (Ser opp) Vi er nødt til å sikre inngangene her. Ola: Du maser alltid sånn du, Birgitte. Birgitte: Sånn som det er nå, kan jo hvem som helst komme inn. Ola: (Uinteressert) Det er nøye. Til slutt får hun ham med seg. De setter nøkkelen i døren og vrir rundt et par ganger. Ola: Den virker da fint, den! Birgitte: Jeg skulle klart å dirke den opp med en skrutrekker! Ola: Hent en skrutrekker, da. Mens Birgitte henter en skrutrekker, rapper Lars nøkkelen. Her kan Ola og Lars godt finne på noe for å gjøre den scenen morsommere. Birgitte: Hvor har du gjort av skrutrekkeren, Ola? Ola: Nei hør på vesle Birgitte, da. Når hun ikke får til noe, skylder hun på meg. (Går) Lars: (Sniker seg ut) Scene 11 ___ Ute, Tveita Lars småløper ut av inngangsdøren, puster lettet ut, og løper bort til der han har bilen sin, og der møter han Øystein som kommer gående. Lars: Hallo, Øystein! Hva gjør du her a'? Øystein: Jeg prøver å finne kontorene til Ola Cola. Lars: (Høyt) Til hva??! Øystein: Ola Cola...! Lars: Hvorfor det ?! Øystein: Jeg skal skrive om det. Lars: (Inntrengende) Ola Cola er ikke noe å skrive om!!! Øystein: Slapp av. Det er ganske interessant stoff. Lars: Som stoff er det ganske interessant, ja. Ta en slurk og beskriv rusen. Øystein: (Venter litt) Er det så ille? Lars: Ja. Øystein: Det går en del rykter omkring hele bedriften. Inne på bensinstasjonen fortalte de at Ola, som altså er sjefen der, kaller seg smarte Ola og har med seg en elskerinne overalt. De kaller henne Barbara, og det passer visst bra, hvis du skjønner. Den eneste med hjerne der inne er en dame som heter - Lars: Birgitte. Øystein: (Overrasket) Hvordan visste du det? Lars: Jeg har faktisk vært der inne. Og når du snakker om mystiske ting der, så kan jeg bidra litt. Du husker at jeg skulle skrive om Grønmo? Øystein: (Nikker) Lars: Da jeg var der, var det to rare typer som gikk rundt og plukket noen små ting. Øystein: Hva da? Lars: Husker du vi skrev en gang om at abortfostrene fra sykehusene går rett på søppeldynga? Øystein: Det var den artikkelen redaktøren ikke ville ta inn? Lars: Stemmer. De gutta gikk rett og slett rundt på Grønmo og plukket abortfoster. Så fulgte jeg etter dem helt inn dit, hvor de viste dem til han derre - Ola. Så tok de dem med inn på et eller annet laboratorium. Øystein: Så de deg? Lars: Nei. Og det var nok veldig bra. Øystein: Spennende. (Pause) Jeg går opp og prøver å få ut av dem alt jeg kan. Så får du bli her og vente så lenge. (Begynner å gå) Lars: Du kommer ikke til å få noe ut av dem. Øystein: Tror ikke jeg heller! (Vi ser Øystein gå mens Lars står igjen.) Scene 12 ___ Inne hos skurkene Ola og Barbara sitter som da Lars var inne. Birgitte snakker i telefonen og avtaler levering av sikkerhetslåser. Hun legger på og setter seg igjen. Ola: Du stresser sånn, Birgitte. (Barbara nikker og er generelt helt enig i alt Ola sier.) Birgitte: Hvis alle hadde jobbet like lite som deg, hadde vi vært tatt for lenge siden, vet du. Ola: Det er nøye... Det banker på. Ola ser litt mellomfornøyd ut, men sier kom inn. Øystein kommer inn. Han presenterer seg og sier at han kommer fra "Tidens Tann". Birgitte reiser seg fort når hun hører navnet på bladet. Birgitte: (Med et innsmigrende smil) Så du er journalist... Øystein: (Forvirret, nølende) Æ - ja... Birgitte: Nå, hva vil du vite? Ola: Det er ikke noe å skrive om her, så bare stikk! Birgitte: (Snur seg og hysjer på Ola) Vi tar imot alle journalister her. Nå, hva vil du vite? Øystein: Du vet, det går en del rykter om dette stedet. Birgitte: Jasså. Hva går de ut på? Øystein: (Tenker veldig hardt, men ikke helt klart) Nei jeg kom ikke på noen i farten... Birgitte: (Får et lite respektfullt ansiktsuttrykk) Nei men da kan ikke vi hjelpe deg, vet du. Øystein: Hva gjør dere ute på Grønmo til stadighet? Birgitte: (Prøver å skjule et litt engstelig uttrykk) Grønmo? For noe tull. Hvis ikke du kan stille ordentlige spørsmål, må vi nok dessverre be deg om å gå. Sånt tull har vi ikke tid til. (Viser ham høflig ut. Han gjør ikke motstand, bare mumler "Men.." etc.) Etter at han har gått, ser Birgitte tvilrådig på Ola: "Det var straks verre. Hvordan vet han at vi er på Grønmo med jevne mellomrom?" Selv Ola (og Barbara) ser litt alvorlig ut nå. Scene 13 ___ Ute på Tveita Lars går frem og tilbake utenfor bilen. Musikk: Øystein kommer. Lars: Tilbake alt! Hvordan gikk det? Øystein: Dårlig. (Pause) Hun dama der inne var for smart. Lars: Birgitte? Øystein: Ja. Jeg hadde forberedt meg på et revolverintervju med Ola selv, for han virker ikke alt for smart. Men hun - Birgitte var vennligheten selv, og da er liksom litt verre. Det eneste jeg fikk meg til å spørre om var hva de gjorde på Grønmo. Lars: De svarte ikke? Øystein: Nei, de bare ba meg gå. (Pause) Jeg tror ikke vi bør vise oss der oppe mer. (Tenkepause) Lars: Det kan da ikke være lov å forsyne seg med lik på den måten? Øystein: Det kan vel ikke være forbudt heller? Lars: Hva om vi anmeldte dem? Øystein: For hva da? Lars: Det er sikkert en eller annen lov som - forbyr - ærekrenkelse eller noe sånn - av døde? Øystein: Vi prøver. (De går.) Musikk: Tarzan Boy Scene 14 ___ Ved / i politistasjonen Først ser vi at de går inn døren med "politi" over. Så er vi inne, og de kommer inn døren. Øystein: Finnes det en lov som forbyr krenkelse av døde? Politimann 1: Ja, det tror jeg. Skal dere anmelde noen? Øystein: Ja. Ola Cola International driver med... Politimann 1: (Avbryter idet han hører "Ola Cola") Ola Cola? For noe tull. De driver ikke med sånt. Øystein: La meg snakke ut. Ola Cola... Politimann 1: Neida. Ola Cola er drømmefirmaet, det. Vær snill og gå før jeg anmelder dere for ærekrenkelse av offentlig tjenestemann! Lars: (Roper) Det har du ikke rett til! Det var heller vi som skulle anmelde deg, din late, korrupte....! Øystein: Rolig. Ikke lag noe bråk. (Dytter ham ut.) Politimann 1 og 2 rister på hodet. Så tar de frem hver sin flaske og skåler med - nettopp - Ola Cola. Musikk: Hussentralen Utenfor snakker Lars og Øystein sammen. Lars: Der var det mye hjelp å hente! Øystein: Nei, der var det minimalt med hjelp. Så du hvordan han kvakk til da jeg nevnte Ola Cola? (Lars nikker) Vi skal holde muligheten åpen for at Ola Cola har - anmodet politiet om å dekke over det de driver med, mot en passende sum penger. Lars: Eller Ola Cola. Øystein: Hvis politiet er bestukket av Ola Cola, er det en viktig sak. Vi går til statsministeren. Lars: Statsministeren?! Øystein: Nettopp. (Går) Lars: (Tenker seg om litt, følger etter.) Scene 15 ___ Utenfor Ibsen P-hus Øystein og Lars kommer opp av Ibsen P-hus og går mot regjeringsbygningen. Musikk: Tarzan Boy, fortsetter til scene 16. Scene 16 ___ Tas rett etter scene 15 Utenfor regjeringsbygningen Øystein og Lars går inn i høyblokken. Kamera zoomer inn mot et vindu på toppen. Scene 17 ___ Kontoret, Tveita Øystein: (Presenterer seg) Øystein Bjerregaard. Vi må snakke med statsministeren. Det er viktig. Sekretæren: Et øyblikk. Har De noen avtale? Øystein: Ja, eh, nei, men det er veldig viktig. Sekretæren: Jaja, det sier de alle sammen. Et øyeblikk skal jeg høre om han har et ledig øyeblikk. (Trykker på intercomen) Det er to herrer her som skal snakke Dem, herr Syse. De sier det er svært viktig. Øystein: (Trykker på intercomen) Hører du, Syse, Ola Cola har bestukket politiet! Vi kan ikke anmelde politiet til politiet, derfor må vi snakke med deg. Hører du? Ola Cola! (Slipper knappen) Jan P. Syse: (Over intercomen, fra kassett) Jippi, hurra, å så gøyalt, etc. Øystein og Lars ser på hverandre. Lars: De har bestukket han også. Vi er snart de eneste han ikke har bestukket. (Til sekretæren:) Er det ingen her på huset som har vettet i behold? Sekretæren: (Litt mer forståelsesfull stemme) Når du sier det, har faktisk herr Syse vært litt - spesiell i det siste. Skal vi se... nei, de har ferie alle sammen. Øystein: Helt sikker? Sekretæren: Helt sikker. Jeg skulle så gjerne hjulpet dere. (Får et rett og slett hyggelig blikk) Jeg smakte Ola Cola en gang - Lars: Og det smakte - ? Sekretæren: (Rister på hodet) Alle rister på hodet. Scene 18 ___ Utenfor regjeringsbygningen Lars: Der var det jo grenseløst med hjelp å få. (Tenker litt) Vet du hva vi gjør nå? Øystein: Få høre. Lars: (Tar frem nøkkelen) Vi låser oss inn og tar noen bilder av det de holder på med. Øystein: Hvor har du fått den fra? Lars: Jeg tok den ut av døra der inne. Øystein: Nydelig! Men vet du hva vi gjør aller først? Lars: Nei. Øystein: Vi går et sted og spiser. Jeg er sulten. Lars: Dagens beste forslag. (De går.) Scene 19 ___ På kafe Musikk: Lars og Øystein har hvert sitt brett med mat, og går rundt for å finne en plass. De ender opp ved et bord hvor attpåklatten sitter alene, og de spør ham om det er ledig der. Han nikker intenst. De setter seg. Et par kutt mens de spiser, før de reiser seg for å gå. Attpåklatten reiser seg også, og følger etter dem. Scene 20 ___ Trappen ved Ibsen P-hus Musikk: Tarzan Boy Lars og Øystein småprater mens de går mot trappen. Attpåklatten følger hakk i hæl. Når de kommer til trappen, går Lars og Øystein ned på vanlig måte. Attpåklatten kan ikke stå imot fristelsen, og aker ned de første rullestolrampene. Han ser etter Lars og Øystein, og er nødt til å løpe ned den neste for ikke å miste dem av syne. Det aller siste stykket løper han den vanlige veien. Scene 21 ___ Utenfor Ibsen P-hus Lars og Øystein skal til å gå ned i P-huset, og attpåklatten har tenkt å følge etter dem. Øystein: Hvor skal du? Attpåklatten: (Trekker redd på skuldrene) V-vet ikke... Lars: (Noe ampert) Hvorfor følger du etter oss hele tiden? Attpåklatten: (Trekker redd på skuldrene) V-vet ikke... Øystein: (Til Lars) Slapp av, han har ikke gjort deg noe. (Til attpåklatten) Hvor bor du hen? Attpåklatten: (Blir trist og stammer frem) Ingen steder... Øystein: Er du sikker på det? Attpåklatten: (Nikker) Øystein: Hvis du veldig gjerne vil følge etter oss, kan du sitte på et lite stykke. Attpåklatten: (Hopper og jubler) Jeee!!! Øystein: (Ser på Lars, som ser litt mellomfornøyd ut) Se så glad han ble bare av det. Det gjør ikke noe om han sitter på en liten stund? (De går inn) Scene 22 ___ Ute, Tveita Bilen stopper på parkeringsplassen ved siden av, alle tre går ut. Lars: Nå får du gå, da! Attpåklatten: (Nikker intenst, blir stående) Øystein: Vi bare går bort til huset og lukker døra bak oss. (De begynner å gå.) Mens de går mot døren til Ola Cola, peker attpåklatten mer og mer nedover til høyre. De ser det ikke. Han presser også frem noen ord om at de burde heller gå der. Lars: Ålreit da. Men jeg sa at vi ikke skulle tatt med han dusten. Øystein: Det går bra. De går bort til inngangsdøren, går inn, lukker døren med en gang bak seg og vrir om, slik at attpåklatten blir stående utenfor. Han kikker opp etter dem; går ikke sin vei. Etter en stund kommer de ut igjen. Lars sier noe om "skifte lås akkurat nå...". Øystein: Er du her ennå? Lars: Gå, sa vi! Attpåklatten: (Peker og stammer) Ola Cola... D-der... Lars: Hva er det du driver med? Attpåklatten: (Peker og stammer) Ola Cola... D-der... Øystein: Ola Cola er opp der, det! (Peker vennlig) Attpåklatten: Ola Cola... Der... (Holder på sitt) Øystein: Har du vært der noen gang? Attpåklatten: (Nikker) Øystein: Gikk du inn der nede da? Attpåklatten: Nei, ut. Der... Lars: Det har klikka for han der. Øystein: Vi kan jo like godt se om han har rett. Det skader jo ikke. Lars: Uvant situasjon for ham at noen følger etter ham og ikke omvendt! Øystein: Hysj! (De går) Kamera zoomer opp mot et vindu. Scene 23 ___ Inne hos skurkene Dempet belysning Musikk: Soppesmørbrød Birgitte ser ut av vinduet, åpner et skap på veggen og tar forutseende på seg et mer praktisk antrekk. Hun sjekker at pistolen sitter som den skal... Scene 24 ___ Der hvor bekken gå i rør i Berglyveien De kommer ned en skråning, liksom fra der de sto forrige scene. Vantro følger de etter attpåklatten som uvanlig sikkert går inn. Scene 25 ___ Musikk: Fra Beethovens 9. symfoni Suspekt kjeller Lars, Øystein, Attpåklatten Diverse kutt i mystiske kjellere. Til slutt kommer de frem til en lufteluke hvor de ser rett ut på... Scene 26 ___ Skurkenes laboratorium Kameraet begynner å zoome ut fra lufteluken. Posen fra Grønmo står sentralt i rommet. 1. skurk går rundt og gjør noen småting. 2. skurk holder på å vaske fostrene fra posen før han legger dem oppi en beholder. 3. og 4. skurk sitter med mikroskop og hyller med masse rart i og forsker. Bønna sikter med pistol på 3. og 4. skurk. På et bord ved siden av 3. og 4. skurk ligger en forsøksperson livløs. Bak et gitter i bakgrunnen er de andre forsøkspersonene. 3. skurk: (Til Bønna) Nå har jeg vært fange her i tre dager, og dere sier at dere ikke kommer til å slippe meg løs. Kan jeg ikke få vite hva det er vi driver med? Bønna: (Nikker) 3. skurk: (Snur seg mot 4. skurk) Hva er det vi driver med? 4. skurk: (Tar seg god tid og snakker mens han jobber) Har du smakt Ola Cola noen gang? 3. skurk: Ja...!? 4. skurk: Ikke sant det smakte forferdelig? 3. skurk: (Ser forvirret på Bønna, som ikke rører seg) Jo... 4. skurk: La du også lagt merke til han typen som fikk i seg det stoffet vi ble ferdig med i går? 3. skurk: Han likte Ola Cola? 4. skurk: Det er det vi driver med. Få folk til å like Ola Cola. Vi ser et øyeblikk lufteluken og hører klikket fra et kamera. Bønna ser seg litt forvirret omkring. 3. skurk: Men hvis han likte det, da har vi jo klart det, da? 4. skurk: Stoffet er ikke bra nok. Alle som drikker 9,5 deciliter Ola Cola nå, begynner å like det. Men hvem er det som orker å drikke så mye? Derfor skal de der (Peker på plastposen og tar en pause) - bli en ny mennesketype - 3. skurk: ...som liker Ola Cola... 4. skurk: Stemmer. Igjen får vi se lufteluka og høre et kameraklikk. Bønna: (Beveger seg og ser seg mistenksomt rundt) 4. skurk: Disse nye menneskene skal avlive alle normale mennesker, og overta kontrollen over jorden i løpet av 15 måneder. 3. skurk: Det er derfor vi jobber sånn med alle de krigerske arveanleggene, altså? 4. skurk: Ja. Nå tror jeg forresten vi er klare til å prøve ut et stoff på han der. (Peker på forsøkspersonen.) Han suger opp et stoff i en sprøyte og sprøyter inn i forsøkspersonen. Han våkner opp, og reiser seg med et fjernt blikk. så begynner å hoppe rundt på gulvet og kakle og flakse. Skurkene rister på hodet, og etter en liten jakt rundt i rommet overmanner de ham og putter ham inn bak gitteret sammen med de andre. Han fortsetter å kakle. En stund får vi se inn bak gitteret, der noen prater svada, andre vrir seg i voldsomme krampetrekninger mens noen ligger livløse. Ikke noe blivende sted, altså. Enda en gang klikker det fra lufteluka. Bønna: Hva er den lyden der? 4. skurk: Sikkert bare noen av de missene. (Peker på "buret") Bønna: (Ser seg litt rundt, faller til ro. Begynner å prate hyggelig.) Har du hørt at en av de missene har rømt? 3. og 4. skurk har satt seg, men tar en liten pause. 4. skurk: Nei - hvem da? Bønna: Det var han som var han som fulgte etter folk overalt. Feieren hadde vært og gjort rent i luftekanalene der oppe (peker), og på vei ut fulgte han etter ham hele veien. Rett utenfor McDonald's klarte visst feieren å slippe unna, men han har sikkert funnet noen andre å henge på. (Ler litt) Stakkars folk. 3. skurk: Hvor lenge tror du han overlever der ute? 4. skurk: Så lenge han får mat og ikke henger seg på noen som tar selvmord, kan han overleve en stund. Bønna: Hvem vet, kanskje han havner tilbake her en dag! De hører et tragisk skrik oppe fra lufteluken, fulgt av "kom" og trampelyder. Bønna trykker på alarmknappen, en ulende lyd setter i gang. Bønna: (Skriker) Denne veien! (Løper ut en dør) 1. og 2. skurk følger etter. 3. og 4. skurk ser på hverandre. 3. skurk: Vi løper etter, og så stikker vi av! 4. skurk nikker, og de løper etter. Ut av en annen dør kommer Ola og Barbara løpende. De har ikke rukket å ta på seg alt. Ola ser seg forvirret rundt, og Barbara er på gråten. Så slenger han et eller annet i bakken, munnen hans beveger seg og sier neppe noe pent, og så tar han med seg Barbara inn igjen. De er avskrevet. Scene 27 ___ Suspekt kjeller Musikk: ?, fortsetter til scene 28. Helter og skurker jager hverandre ut igjen i nevnte rekkefølge. Kjellerne tas dermed i motsatt rekkefølge. Scene 28 ___ Tas rett etter scene 27 Røret i Berglyveien De løper opp av røret i retning bilene. 3. og 4. skurk løper i motsatt retning og jubler. Scene 29 ___ Ute, Tveita Helter og skurker kaster seg inn i hver sin bil og kjører avgårde. Scene 30 ___ Bl.a. Gamle Mossevei Musikk: Fra Beethovens 9. symfoni Biljakt, som ender med at heltene lurer skurkene til å svinge til høyre i en rundkjøring mens de selv tar en runde først. Dermed er det heltene som jager skurkene, og det er jo helt feil. Heltene vrenger opp en sidevei, og vi ser foreløpig ikke mer til skurkene. Scene 31 ___ Skogsveien de vrengte ut på Bilen stopper, Lars sitter i førersetet, Øystein i det andre forsetet og attpåklatten i baksetet. Vi ser ansiktet til Lars. Han puster lettet ut. Øystein: Nå må vi bare få fremkalt filmen din og gå til en politistasjon hvor de ikke har smakt Ola Cola, så går det bra. Birgitte: (Dukker opp av bagasjerommet og peker på dem med pistolen.) Helt feil, for den filmen er nemlig min. (Lurt smil) Lars og Øystein ser fortvilet på hverandre. Plutselig skvetter attpåklatten begeistret opp og roper "Jeee! Pistol!" og tar den ut av hendene på Birgitte før hun rekker å tenke seg om. Øystein: (Innsmigrende) Hvis jeg får låne den pistolen littegrann nå, skal du få ha den så mye du vil etterpå. Attpåklatten: (Går med på det) Øystein: (Med pistolen rettet mot Birgitte) Da stikker vi! Lars: Hvor da? Øystein: Godt spørsmål. (Tenker litt) Vi stikker hjem til meg, for der har jeg utstyr til å fremkalle filmen. Bilen drar. Scene 32 ___ Hos Loftum Birgitte går ned trappen til stuen. Øystein og Lars går rett bak, Øystein med pistolen i hånden. Bakerst kommer attpåklatten. Lars: (Til Øystein) Jeg kan fremkalle filmen. Hvor er den? Øystein: Den står i kameraet. (Gir ham bagen. Ser alvorlig på ham) Ikke ødelegg den! Lars: Joda, det var det jeg hadde tenkt... (Ser tilbake) Slapp av, gidder du? Øystein: Ja da. Lars: (Går opp trappen igjen) Attpåklatten: (Følger etter) Lars: (Kommer ned igjen og sier til attpåklatten) Jeg tror ikke du skal være med, jeg. Attpåklatten: (Rister på hodet. Lars prøver igjen, men han følger etter ham denne gangen og. De kommer ned igjen.) Lars: (Lukker opp døren ned til kjelleren.) Se her, du kan gå ned der og se om du finner tanta mi. Fort deg! (Dytter ham ned og lukker døra etter ham. Sier til Øystein) Pass på at ikke han kommer opp og ødelegger filmen. (Øystein nikker. Lars går opp.) Øystein og Birgitte er alene igjen. Øystein holder fortsatt pistolen mot Birgitte. Birgitte: Kan vi ikke sette oss? Øystein: Jo, det kan vi sikkert... De setter seg. Birgitte i toseteren inne ved veggen, Øystein i treseteren. Musikk: Soppesmørbrød (Fades mer og mer opp) Birgitte: Dere var nok smartest til slutt. Øystein: Jasså? Birgitte: Dere fortjente å avsløre oss. Øystein: Hva mener du med det? Birgitte: Jo, dere har lagt så mye jobb i å ta oss. Jeg synes dere fortjente det. Øystein: (Blir litt mer interessert. Legger pistolen fra seg på bordet, stadig i retning Birgitte. Musikken fades noe opp.) Hvorfor var du egentlig med på det Ola Cola opplegget? Birgitte: Hvorfor lurer du på det? Øystein: (Litt ute i det blå) Jeg mener ... en jente ... dame som deg måtte da kunne ... få jobb ... hvor som helst ... ?! Birgitte: Det var faren min. Han ville at det skulle bli noe stort av meg. Hvis han ikke var fornøyd, ... Se her skal jeg vise deg. Jeg har noen arr fortsatt. Øystein ser medlidende på henne. Hun flytter seg over i sofaen ved siden av ham. Han rører litt på pistolen sånn at den fortsatt peker mot henne. "Så du stoler fortsatt ikke på meg" sier det triste blikket hennes, men hun fortsetter likevel. Viser ham et sted på magen. Fingeren hennes glir langs et innbilt arr på magen. Øystein setter seg nærmere, men ser det ikke. Hun tar fingeren hans og viser hvor hun mente. Øystein ser det fortsatt ikke. I et uoppmerksomt øyeblikk rapper hun pistolen som ligger på bordet. Hun reiser seg opp og sikter på Øystein, som blir sittende. Musikken stopper. Birgitte: (Triumferende) Men da var det kanskje bare innbilning, da. Hun går slik at hun kan sikte på Lars som kommer ned trappen også. Lars: (Med fremkallingsboksen i hånden) Nå er filmen på plass. Hvor har du... (Stopper når han ser Birgitte. Ser på Øystein) Dårlig, Øystein! (Øystein nikker) Birgitte: Sett deg ved siden av kameraten din i sofaen! (Lars gjør det. Birgitte står rett foran døren ned til kjelleren) Da blir jeg nok nødt til å skyte dere, da. Det er sånt som skjer. (Hun smiler) Lars: Din hore! Øystein: Det eneste du oppnår er lenger straff! Birgitte: Feil, for vi har dopet politiet på Ola Cola! Nå som jeg endelig er kvitt Ola og de andre dustene, skal jeg ta over hele greia selv. Om noen måneder liker alle på jorden Ola Cola. (Drømmende) Eller kanskje Birgitte Cola? Gitte Cola?! Attpåklatten: (Kommer plutselig opp av kjelleren og slenger døren opp.) Jeg fant henne ikke, jeg! Birgitte får døren i ryggen, mister pistolen og faller i bakken. Lars og Øystein hopper opp og setter seg på henne for at hun ikke skal rømme. Lars: Nå har vi henne. (Tar "five" med Øystein) Kamera zoomer inn på ansiktene til Øystein og Lars. Plutselig skriker attpåklatten "Jeee! Pistol!" og løper mellom dem og kamera. Lars ser fortvilet mot attpåklatten og Øystein på Lars. Idet vi hører et skudd, blir det svart... Scene 33 ___ Datamaskin Musikk: "Slutt..." Rulletekster |
|
Scene 26 ___ (Revidert sept. 1990) Skurkenes laboratorium, Blindern - a - Kameraet begynner med å zoome ut fra lufteluken. Forskeren forsker, og Bønna peker på ham med pistol. Ved siden av forskeren ligger forsøkspersonen med et teppe over seg, og posen fra Grønmo står sentralt i rommet. Forskeren: Du, tror du jeg kan spørre om en ting? Bønna: (Tenker seg om litt og nikker.) Forskeren: Når slipper jeg ut herfra? Bønna: Ikke på en stund. Sjefen sier at vi trenger deg en stund til. Forskeren: Ja vel. (- b - fra kjelleren kommer her.) - c - Forskeren: Hva er det jeg driver med, da? Bønna: Det får jeg ikke lov av sjefen å si. Forskeren: Jeg må nesten vite hva jeg driver med for å kunne gjøre det ordentlig, skjønner du. Bønna: (Tenker litt - det hørtes logisk ut.) Ålreit, da. Har du smakt Ola Cola noen gang? Forskeren: Nei, det har jeg ikke. Det er for mye E-341 i cola til at jeg drikker det. Bønna: Øh - javel. Men Ola Cola er ikke noen vanlig cola. Foskeren: Er det ikke det de sier alle sammen? Bønna: Nei nei. Ola Cola smaker mye verre. Ola Cola er vondt. Forskeren: Sier dere det? Hvorfor lager dere den da? Bønna: Ingen her liker den. Ikke sjefen engang. Men den er så billig å lage. Forskeren: Får dere solgt den da? Bønna: Det er det som er problemet. Ingen normale mennesker liker Ola Cola. Derfor må vi lage noen. Forskeren: Lager vi en ny mennesketype? Bønna: Ja! En som liker Ola Cola. Forskeren: Men det strider mot mine moralske prinsipper! Jeg nekter å... Bønna: (Retter på pistolen) Forskeren: ...å drikke Ola Cola! (Begynner å jobbe) Vi ser lufteluken og hører et kameraklikk. Bønna ser seg mistenksomt rundt. Forskeren: Ja - jeg hadde faktisk et stoff her som jeg skulle testet på et forsøksdyr. Bønna: Ta han typen som ligger der, du. Forskeren: Et menneske?! Bønna: Ingen fare. Jeg har vært på Grønmo og plukket 32 abortfostre i dag som du kan forske på. Forskeren: Abortfoster...! Hadde det ikke gått an å bruke... Bønna: (Retter på pistolen igjen) Forskeren: ...å bruke abortfoster?! Det var jammen en god ide! Han setter en sprøyte på forsøkspersonen, tar vekk noen plastrør og tar vekk teppet. Forsøkspersonen reiser og begynner å hoppe rundt og kakle. Mens han kakler ser vi lufteluka og hører et klikk. Bønna og forskeren overmanner ham og kaster ham inn i et rom / ned en sjakt. (- d - I en kjeller Forsøkspersonen ramler ned i en kjeller full av "likesinnede". Noen skriker i ørska, andre hopper rundt, noen vrir seg i krampetrekninger og noen ligger livløse.) - e - Forskeren og Bønna børster av seg på hendene. Forskeren: Det gikk akkurat som skulle. Men - hvorfor driver jeg med sånne voldelige arveanlegg når de bare skal like Ola Cola? Bønna: Fordi sjefen har dårlig tid. Vi hadde en forsker her som lagde de riktige arveanleggene for å like Ola Cola. Vi sendte til og med to forsøkspersoner ut i verden for å se hvordan det gikk. Forskeren: Hvordan gikk det, da? Bønna: Den ene ble politimann, og den andre ble statsminister. Forskeren: (Liten pause) Er statsministeren en genforsknings-forsøksperson?! Bønna: Ja. Både han og politimannen fungerer helt normalt ellers, men når de hører navnet Ola Cola, blir de helt gærne. Det ble forresten en liten feil på statsministeren. Forskeren glemte å legge inn aksjeloven i hjernen hans. Men ellers fungerer de som sagt helt normalt. Forskeren: Men disse voldelige arveanleggene? Bønna: Ja, det var de, ja. Sjefen er ikke fornøyd med at bare disse to drikker Ola Cola. Han vil at hele verden skal drikke Ola Cola. Derfor aler vi opp en ny mennesketype som skal ta over kontrollen her på kloden. Vi blander dine krigerske gener med Ola Cola-genene vi har fra før, og så er det ikke lenge til hele verden drikker Ola Cola. Og sjefen har lovet meg en halv prosent av inntektene. Et nytt kameraklikk fra luken. Bønna ser seg rundt, men finner ikke ut hva den lyden er for noe. Forskeren: Hvor er han forskeren dere hadde fra før? Bønna: Han rømte gjennom ventilasjonsanlegget. (Tenker seg om og oppdager plutselig at han har sagt noe dumt.) Nei - det gjorde han forresten aldeles ikke. Det er ikke mulig å rømme gjennom ventilasjonsanlegget! Det finnes ikke noe ventilasjonsanlegg! Eksisterer ikke! Forskeren: Slapp av, jeg kan vel ikke rømme når du sitter her og passer på meg? Bønna: Nei - det er sant. (Puster lettet ut.) Det som var verre, var at han slapp ut en mislykket forsøksperson samme veien. Det var en som fulgte etter alle mulige folk, og prøvde å gjøre alt de gjorde. (- f - fra kjelleren kommer her.) - g - Bønna: (Roper) Der er han! Bønna løper bort og trykker på alarmknappen (alarmen setter i gang), og løper ut en dør. Forskeren følger forsiktig etter. Så kommer Ola og Barbara ut en annen dør. Barbara skriker, Ola ser sur ut. "Det er nøye" sier Ola, og så går de inn igjen og lukker døren etter seg. |